I siste utgave av KK nr. 31 avlegger jeg og andre knallfine bloggere en snarvisitt.
KK feirer i denne utgaven Det beste norske
og viser i den anledning frem fire husmødre anno 2011.
Jeg synes dette er et spennende tema.
Kanskje spesielt på grunn av mye fokus i den siste tiden på de som hevder den moderne feminisme fører til et forfall i den vestlige verden.
Men dette vil jeg ikke snakke om her.
Det jeg lurer på er hvem den moderne husmor er? Hva kjennetegner henne?
Kanskje spesielt på grunn av mye fokus i den siste tiden på de som hevder den moderne feminisme fører til et forfall i den vestlige verden.
Men dette vil jeg ikke snakke om her.
Det jeg lurer på er hvem den moderne husmor er? Hva kjennetegner henne?
I KK presenteres forsker ved Rokkansenteret, Hilde Danielsen.
Hun hevder det i dag igjen er en større stolthet knyttet til husmorsrollen. 50-talls idealet om husmoren som serverer hjemmelaget mat og syr klær til barna er tilbake. Om enn ikke like oppofrende som på 50-tallet.
Hun hevder det i dag igjen er en større stolthet knyttet til husmorsrollen. 50-talls idealet om husmoren som serverer hjemmelaget mat og syr klær til barna er tilbake. Om enn ikke like oppofrende som på 50-tallet.
Jeg er enig. Man ser i dag en liten husmorsbølge, med blant annet et økende antall hus- og hjem -blogger og virtuelle syklubber.
Man ser også at flere gifter seg og får mange barn.
Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, hevder denne tendensen er et skritt tilbake for likelønn og likestilling i arbeidslivet. Flere kvinner velger deltidsarbeid og familieliv, fremfor karriere. Vi har fått det så godt at vi faller tilbake til gamle (u)vaner. Vi er blitt for snille og hun spør seg videre om husmoren er blitt et trofé i det moderne hjem?
Spennende tankegang, og trist for kvinnekampen om så er tilfelle. Men i forhold til den bloggende husmor ser jeg (selvfølgelig siden jeg er en selv) på henne som alt annet enn et trofé. I alle fall ikke et innholdsløst trofé som står for noe tomt og uintelligent.
Tvert om.
Det synes som det er ganske mange som starter å blogge i permisjonstiden. Man driver med noe, kall det gjerne selvrealisering, ved siden av bleieskift og nattevåk.
Tvert om.
Det synes som det er ganske mange som starter å blogge i permisjonstiden. Man driver med noe, kall det gjerne selvrealisering, ved siden av bleieskift og nattevåk.
I mitt tilfelle gjelder det å utfordre meg på andre områder. Utfordre meg kreativt. Å skape og å være en del av den sosiale mediebølgen anno 2011. Jeg vet at dette er en fase i mitt liv, og jeg kjenner mer og mer på lysten til å utfordre meg mer innenfor jobb og karriere.
Samtidig, i denne småbarnsfasen, nyter jeg barn og hjem til det fulle.
Jeg nyter det å tenke på blomster i vase, design, grove vafler, fotografering og riktig stolplassering.
Nyter det å være husmor.
I full jobb selvsagt. For meg ville noe annet være utenkelig.
Og umulig for den slags skyld.
Jeg er en moderne husmor.
Jeg lager sjelden hverdagsmiddagen, sjelden vasker jeg klær og jeg leverer aldri barna i barnehage.
Samtidig, i denne småbarnsfasen, nyter jeg barn og hjem til det fulle.
Jeg nyter det å tenke på blomster i vase, design, grove vafler, fotografering og riktig stolplassering.
Nyter det å være husmor.
I full jobb selvsagt. For meg ville noe annet være utenkelig.
Og umulig for den slags skyld.
Jeg er en moderne husmor.
Jeg lager sjelden hverdagsmiddagen, sjelden vasker jeg klær og jeg leverer aldri barna i barnehage.
Dette tar far seg av.
I vårt hjem er det husmorsidealet fra femtitallet med en knallfarget tvist.
Akurat som i interiørverdenen, hvor en utbredt trend er det tradisjonelle og det opprinnelige med ubehandlet treverk, betong og strikk. I kombinasjon med den knall rosa tapen på veggen.
Akkurat som i matverdenen med fårikål og sakte mat servert på rosa Rice- tallerkener.
Akkurat som i moteverdenen med det klassiske beige antrekket i kombinasjon
med knall rosa armbånd eller sko.
med knall rosa armbånd eller sko.
Tradisjonelle symboler med en tvist.
Mad Men- idealer med rosa knallfarger.
Så kanskje husmoren i dag likevel er et trofé?
Et trofé som representerer en haug moderne 50- talls symboler?
I mitt tilfelle inneholder dette trofeet langt flere symboler enn verdier fra denne tiden.
Og jeg pusser gladelig på mitt trofé for å få det til å skinne.
Dette ble et uvanlig Brigg-innlegg.
Jeg synes dette er et spennende tema og det hadde vært kjekt å høre andres tanker
omkring dagens husmorsrolle.
Hva synes dere?
Mad Men- idealer med rosa knallfarger.
Så kanskje husmoren i dag likevel er et trofé?
Et trofé som representerer en haug moderne 50- talls symboler?
I mitt tilfelle inneholder dette trofeet langt flere symboler enn verdier fra denne tiden.
Og jeg pusser gladelig på mitt trofé for å få det til å skinne.
Dette ble et uvanlig Brigg-innlegg.
Jeg synes dette er et spennende tema og det hadde vært kjekt å høre andres tanker
omkring dagens husmorsrolle.
Hva synes dere?
19 kommentarer:
Så artig!
:D Du er så flink du ;)
God lørda!!
Hipp hurra for husmorrollen! Mulig noen kaller det et skritt tilbake fra likestillinga i arbeidslivet, men hvorfor hyller ikke feministene de fantastiske damene som faktisk velger og som kan være hjemme med barna?! Hvilken jobb! Hvilket fantastisk stykke arbeid de urfører? Livet er så kort, men så fabelaktig fantastisk, og når det kommer til stykket, er det faktisk ikke jobben det hele handler om. Hipp hurra for den moderne kvinnen, som jobber, blogger og som har femtitalls-husmoren som ideal!:)
Et fint og eftertænksomt indlæg!
Jeg kan også godt li´at være husmor! :)
Spennende tema og artig at du er en av dem som er med i KK! Mulig jeg må kjøpe denne utgaven;) Her slapper jeg av og har ikke begynt å skure hus;) Det er vel også heller tvilsomt om det blir noe skuring før tirsdagen, jeg sender vel heller kjæresten over gulvet med støvsugeren;) Klemmer
Interessant tema du tar opp. Jeg er så gammel at jeg har en datter på din alder og jeg sto på barrikadene for likestilling en gang i fortiden. Den gangen hadde man ikke noe valg. Det var vanskelig å få barnehageplass og ikke alle var så heldig at de fikk tak i gode dagmammaer. Jeg opplever at såkalt kvinnelige sysler er mer verdsatt i dag. Kanskje det er det som er full likestilling, at både det femeine og maskuline er like mye verd og like viktig både i familien og i samfunnet. Nå for tiden er det mange menn som er gode til å lage mat. Fint om folk kan få gjøre som de selv vil og ikke bli diktert av bedrevitere.
Klem!
Gøy med spalteplass i KK, og bra blogget! Ja til mer reflekterende blogging om interiør og blogging. Det er jo ikke uten grunn at fenomenet sprer om seg og er så populært.
Man snakker internasjonalt om det norske likestillingsparadokset. I et av verdens mest likestilte land velger kvinner ofte svært tradisjonelle yrker.
Les f.eks her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2008/nou-2008-18/6/2/1.html?id=531991
eller her:
http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/244672
Blomsterdekoratør, sykepleier, interiørkonsulent, førskolelærer - alle feminine yrker som handler om omsorg, helse, estetikk. Litt som interiørbloggingen. Vi legger omsorg i omgivelsene! Jeg liker egentlig det amerikanske uttrykket "homemaker", det sier så mye mer om at hjemmet faktisk må bygges det også. Hjemmeværende husmor, not so much.
Utrolig fascinerende tema og velskrevet innlegg! Jeg har gjort meg akkurat de samme tankene som deg, så skal la være å gjenta alt du har sagt, bare la det stå for seg selv :) Men det er interessant å ta et steg tilbake og f.eks se på interiørbloggingen i et større perspektiv. Jeg tror den største forskjellen på 50-talls husmoren og dagens "husmor" - som bl.a kommer frem i interiørbloggene (meg selv inkludert), er at i dag har man vanligvis en større frihet til å velge hva man vil bruke tid på i hjemmet, mens kvinner i tidligere tider egentlig ikke hadde så mye valg, de hadde bare én rolle, som sikkert ofte kunne bli en "tvangstrøye"... Dette kan jeg skrive mye mer om kjenner jeg, men skal stoppe her :) Tok sosiologi på UiB så har gjort meg mange tanker om temaet ;)
Et spennende tema, og nå må jeg ut og kjøpe KK kjenner jeg ;) Kunne skrevet side opp og side ned om dette, men skal nøye meg med å si at jeg kort oppsummert synes likestillingen betyr frihet til å velge, og hva man velger er opp til hver enkelt, enten det er tradisjonell eller utradisjonell husmorrolle :) -men det er fortsatt et godt stykke igjen til vi har økonomisk likestilling, dessverre. *♥*
Viktig og bra innlegg. Av og til tenker jeg at det kunne vært godt å være "homemaker" og nå skal jeg være hjemme i ni måneder med en baby, så det blir nok fint, men for min del tror jeg at jeg er litt avhengig av å ha en jobb å gå til, både for utfordringen, spenningen og for det sosiale blant kollegaene, så jeg er glad jeg skal ut i jobb om en stund, selv om jeg gjerne skule vært hjemme lengre for barnets skyld. Vi har heldigvis gode ordninger her i landet slik at man kan være hjemme litt lengre om man har økonomi til det.
Når det er sagt - til alle dere som velger å være hjemme - sørg for at du sparer til pensjon, så du ikke sitter med skjegget i postkassa senere! Regner med at mange er smarte nok til å gjøre det, men det skader ikke med en liten påminner. Pensjonssparetipset gjelder for øvrig lønnstakere også. ;)
God søndag!
Solrosa
Veldig bra skrevet!
Interessante tanker. For meg har blogging om uviktige ting blitt viktig for meg. For å tenke på noe annet enn alt det viktige og vanskelige. Som alltid får nok oppmerksomhet uansett.
Så gøy med KK-artikkel! Fine du! Spennande tema, og veldig OK med ein slik Brigg-post òg! Bloggane våre er jo heldigvis ikkje berre eit utstillingsvindu av kor vellukka me er, eller kor fint me har det heime - men ein luftekanal for ting me er opptatt av. Me er ikkje eindimensjonale, kun opptatt av ting og tang, men tenkande mennesker som bryr oss om samtida vår og korleis den ser ut. Og så er me faktisk moderne husmødre, som elskar å vere kreative - hurra for oss! Vårt valg, uansett om det er tradisjonelt eller ikkje, er vårt. Fordi me kan velge. Kven som lager middagen og vasker kleda er underordna. Det må ikkje nødvendigvis vere husmora:-)
Heldigvis...
Klem til deg!
Heihei!
SÅ bra skrevet, jeg er veldig enig og kjenner meg igjen. Og gode kommentarer det er kommet, kunne ikke sagt det bedre selv så det skal jeg heller ikke prøve på. Hurra for husmorrollen anno 2011!
God mandag og ny uke til deg.
Veldig bra skrevet!!
Skal herved ut og kjøpe KK..
Flinke du :)
Veldig enig i det Mie skriver her :) Takk for et godt innlegg! Jeg elsker å være husmor :)
Jeg synes vi har fått det mye tøffere jeg, vi som BÅDE forventes å skulle være vaffelstekende husmødre som arrangerer juleverksted og påskeverksted og lager gøyale og sunne matpakker og baker rundstykker med barna til helgefrokostene samt har vise-fram-fine hjem
OG
jobbe 100% med 10-12 mndrs baby pluss 2-3årig smårolling i barnehage (gjerne to ulike sådanne, for vi er jo bare sjeleglad for at vi fikk plass til begge to, ikke sant!).
På 50-tallet ble da i det minste husmoras oppgaver sett på, og anerkjent som, et arbeid. I dag er det bare noe vi forventes å få unna i ledige stunder, sånn nesten helt umerkelig - det er ingen som snakker om disse oppgavene som et arbeid i dag, er det vel?
-Og enda er husa våre betraktelig mye større i dag enn for 50 år siden, vi har mange flere ting å holde styr på og rydde i, for ikke å snakke om klær! I dag har vi ca fire ganger så mye klær pr person pluss at vi skifter klær tre ganger så ofte som dengang. Det medfører en god del mere arbeid for en familie i dag - samtidig som begge foreldre forventes å være utearbeidende.
Hurra for det, liksom!!!
Hilsen KristinB, desillusjonert husmor.
Hei dere.
Takk for gode kommentar! Artig å poste et mer tankefullt innlegg, spesielt når man får gode kommentarer.
Til KristinB. Vise ord og veldig viktig innspill i husmorsdebatten. Husmorsrollen er i dag preget av en BÅDE-OG tilstand. Som resultat av kvinnekampen og den moderne individualisering følger også økt frihet og flere valgmuligheter. Kvinnen har i dag muligheten til å velge ens livsløp i mye større grad enn på femtitallet. Men dette er ikke nødvendigvis alltid en gode, og det er det som er individualismens hodepine.
Spennende også er hva Lang rekke tar opp. Hvorfor er det fremdeles flest kvinner som velger de tradisjonelle yrkene når man i dag har friheten til å velge fra så mye annet? Natur eller kultur?
For meg personlig åpnet det å få barn en ny dør. En dør jeg ikke visste jeg en gang hadde. Frem til jeg fikk barn var karriere og egen realisering det som var gjeldende. Barn kunne aldri rokke på dette. Så feil kan man ta. 6 års studie og karriere betydde plutselig ingenting i forhold til det å være mor. Jeg begynte å tenke på et liv som hjemmeværende mamma vel vitende om at dette ville være stimulerende og utfordrende nok for meg. En ny og overvelmende følelse. Jeg mener denne redebyggende mammafølelsen skyldes biologi. Morsinstinktet kikket inn. Altså natur. Men kanskje i kombinasjon med kultur? Umulig å si.
En annen interessant side ved husmorsrollen er hvor mye kvinnen klarer å gi slipp på valg knyttet til hus og hjem. Hvorfor er det forsatt som regel kvinnen som bestemmer hvilken puter man skal ha i sofaen? Skyldes dette kun tradisjonelle forventninger og redebyggingsfølelsen, eller liker hun denne huslige overlegheten? Sånn innerst inne. For ved å kontrollere hvor kopper og kar skal stå, får hun jo kontroll i den private sfæren. Klarer kvinnen å gi slipp om hun hadde fått muligheten? Klarer vi å la mannen velge servis, lamper og pledd? Eller kan man her snakke om et kvinnelig makthegemoni i hjemmet?
Dessuten må vi huske på at også den moderne husfar kjenner på individualismens valgfrihet. Også dem skal i dagha et vellykket familieliv, spennende venneliv og meningsfyllt fritid i perfekt harmoni med en suksessfull karriere. Mannsrollen, så som kvinnerollen, er endret.
Det er så mange sider som er uhyre spennende å grave dypere i vedr dette. Her har vi bare skrapt litt på overflaten. Men jeg kjenner det gjør godt å skrape litt med mine lakkerte husmorsnegler på viktige debatter. Kanskje jeg bør gjøre det oftere.
takk for fine kommentarer!
Brigitta
Flott innlegg, Brigg!
En side ved feminisme-diskusjonen jeg alltid har syntes er vanskelig er når enkelte kvinner forventer at alle kvinner skal velge å la karrieren stå i første rekke, i en slags fellesskapets tjeneste. Det kan av og til virke som om de mener at de som velger å være husmor på fulltid på en måte er forrædere, som ødelegger for "de andre". Sånt blir helt meningsløst for meg. Selv mener jeg feminisme handler om holdninger; det er viktig at samfunnet kommer dit at alle, både kvinner og menn, skal kunne velge å leve det livet de selv vil. I vårt hjem er det en selvfølge å dele alle gledene og pliktene som følger med det å ha et hjem og en familie så likt som mulig. Det er mulig jeg har vært spesielt heldig med min kjæreste, men han gjør så mye hsarbeid, og tar seg så mye av vår sønn at jeg ofte føler at jeg ikke løfter en finger hele uken! Jeg følte også på ønsket om å bli hjemmeværene en stund som følge av å få barn. Men jammen må jeg si at den overraskende gleden og gode opplevelsen ved å begynne å jobbe igjen da det var tid for pappapermisjon (jeg hadde i løpet av permisjonstiden faktisk glemt hvor tilfredsstillende og gøy det er å jobbe!), fikk meg til å endre innstilling. Nå ser jeg at det (for meg) er uaktuelt å ikke ha en karriere ved siden av rollen som mor og kone. Man får heller sjonglere som best man kan, og fire der det fires kan (hybelkaninene kan få leve et par uker til, eller så kan kjæresten få ta dem!).
takk for fine kommentarer Margrethe! og veldig enig!
Ofte da jeg gikk i permisjon fikk jeg høre fra andre mammaer at da de hadde gått i persmisjon hadde de kjedet seg slik. det hadde vært så lange dager og de hadde savnet jobben sin veldig. at dette med barn var ikke noe for dem. Kjede seg?! de opplever det aller største de noensinne kan oppleve også kjeder de seg? det er snakk om max ett år sammen med det vakreste som finnes. Den tiden kommer aldri igjen, så hvorfro i alle dager kjede seg? NYTE sier nå jeg. Eller utnytte tiden til å gjøre noe annet, eks blogging;-)
Jeg er likevel usikker på om de virkelig mente dette, eller om de følte dette var forventet av dem å si.
Me som prioriterar borna og let dei sleppa barnehagen dei fyrste leveåra er i mindretal og må stort sett høyra på det evindelige pratet til jobbe-mødrene og eg vert so utruleg lei av alle som må arbeida frå barnet er 12 månader for å finansiere dyre hus og billån, det går an å ikkje forbruke so vanvittig mykje som mange i dagens samfunn gjer ! Heia oss som fyrst og fremst vil vera mest mogeleg med ungane våre og som vekkprioriterar stress og pensjonspoeng !
Legg inn en kommentar